Når du er ferdig med å lese dette kapittelet, må du fullføre følgende oppgaver:
I det forrige kapittelet lærte du at en essensiell egenskap i en dykkermaske er at den må ha en neselomme og dette tillater at nesen klemmes igjen fra utsiden. Du lærte også at en maske med redusert internt luftvolum er lettere å "kompensere", eller utlikne, men det ble ikke forklart hvorfor. Det er aldri en god praksis å lære noe uten å få vite hvorfor, og en god PSS Open Water Diver bør alltid vite ikke bare hvordan man gjør noe, men grunnen for hvorfor vi gjør det. Så la oss nå undersøke dette i større detalj.
Egenskapene til en maske er direkte knyttet til en ekstremt viktig faktor for dykkere: trykk øker med dybde. Men hva er trykk? I fysiske begreper er trykk en kraft påført en overflate. For eksempel, la oss se på jordkloden. Hvor enn du er, er det luft overalt rundt deg. Denne luften opptar et lag som går fra klodens overflate og oppover i tusener av meter: dette er vår atmosfære. På grunn av tyngdekraften blir selv luftmolekylene lengst unna trukket mot jordoverflaten og har derfor en viss "vekt". Dette betyr at ved havoverflaten bæres hele vekten av luften over.
Vekten av denne luften påfører en kraft likt på alle objekter innen det laget. Denne kraften er det "atmosfæriske trykket". Ved havoverflaten er dette tilsvarende 1,013 hPa (Hektopascal, en moderne enhet for den tidligere millibar enheten) eller 14,7 p.s.i. (pounds per square inch), men for å forenkle ting vil vi bruke den gamle enheten 1 atm (atmosfære). Derimot, hvis du klatrer opp ett fjell til ca. 3000 moh (meter over havet), vil luftlaget på denne høyden bære mindre vekt, fordi vekten av luftlaget fra 0 moh til 3000 moh ikke lenger være en del av kraften. Faktisk er det gjennomsnittlige trykket ca. 0.7 atm ved denne høyden.
Som vi har sett, i vårt eget luft-fylte miljø er variasjonen i trykk veldig begrenset (selv disse begrensede trykkforskjellene kan ha viktige konsekvenser, tenk på høytrykk og lavtrykk i værsammenheng!). I vannet oppstår disse trykkendringen raskere og innfører situasjoner og prosedyrer som er totalt fremmed for skapninger som lever på land.
Mens en kolonne med luft så høy som vår atmosfære trengs for å skape 1 atm med trykk, vil en kolonne på bare 10 meter med havvann skape det samme trykket. Så når du dykker under vann til 10 meter er du ved ett trykk på 1 atm større enn det på overflaten og når du ankommer 20 meter har det blitt 2 atm mer. Dette trykket skapt av vannet kalles «hydrostatisk trykk».
Som dykkere er vi mer interessert i å måle trykket i sammenheng med ett tomrom eller vakuum og av den grunn refererer dykkere alltid til det «absolutte trykket». Det absolutte trykket er summen av det hydrostatiske trykket pluss det atmosfæriske trykket. På denne måten tar vi med både kolonnen av vann over oss og kolonnen av luft som påfører trykk på jordoverflaten.
Det er derfor lett å komme frem til at ved havoverflaten har vi ett trykk på 1 ata (absolutt trykk) og ettersom vi går nedover øker det gradvis. Ved 10 meter har trykket doblet seg til 2 ata og ved 20 meter er det 3 ata (tredoblet i forhold til trykket ved overflaten).
Det er ikke enkelt for oss å merke disse endringene i trykket fordi kroppene våre er satt sammen av faste stoffer og væsker og, som du vil huske fra det forrige kapittelet, disse er ikke komprimerbare. Derimot, hvis vi tok med en ballong fylt med gass under vann, ville vi se den bli mindre og mindre ettersom vi går dypere.
Variasjonen i volumet av ballongen er «omvendt proporsjonelt» til det absolutte trykket. I enkle begreper betyr dette at hvis trykket dobles, vil volumet av gassen halveres og hvis det absolutte trykket tredobles, minker volumet til en tredjedel av sin opprinnelige størrelse. Disse trykkendringene påvirker de kunstige luftrommene skapt av deler av vårt dykkerutstyr og de naturlige luftrommene vi har i kroppen.
For å bedre forstå effektene av trykk på kroppen vår, må vi først vurdere om et luftrom er direkte forbundet med utsiden av kroppen vår eller gjennom en membran. Dette konseptet kan demonstreres med en tom bøtte og litt plastfilm. Hvis vi tar en tom bøtte (ikke dekket av plastfilm) under vann og holder åpningen nedover, ettersom vannet kommer inn i bøtten vil økningen i trykk vil forårsake at luftens volum vil reduseres. Hvis vi derimot tar med en bøtte dekket av en «membran» (denne gangen er bøtten dekket med plastfilm) under vann, vil trykket begynne å skyve membranen innover («introfleksjon»). Ettersom vi går lengre nedover, vil membranen bli mer strukket mens den prøver å motstå trykket fra utsiden. På dette punktet vil trykket på innsiden av luftrommet være mindre enn trykket på utsiden. Denne situasjonen, når det interne og eksterne trykket er forskjellige under nedgang (m.a.o.: i kompresjon), kalles en «squeeze». Denne situasjonen kan bare vare inntil membranen til slutt revner på grunn av det økende trykket.
For å unngå denne trykkubalansen og den påfølgende riften i membranen, må vi finne en måte å tilføre gass inn i luftrommet og gjøre det interne og eksterne trykket likt. Dette gjøres gjennom en handling som vanligvis kalles «utlikning».
Vi trenger nå å se på de forskjellige luftrommene vi har i kroppen. Vi kan til og med ha helt stengte luftrom og, hvis dette er tilfellet, betyr det at vi har ingen måte å tilføre luft til dem for å utlikne trykket. Et eksempel av et stengt luftrom kan være et hull i en tann som har blitt dårlig fylt igjen og dermed har ett lite luftrom under fyllingen. Ettersom du går nedover i vannet blir fyllingen utsatt for større eksternt trykk. Den resulterende kraften kan trykke fyllingen ned i tannen og forårsake ubehag og, i mer alvorlige tilfeller, smerte. I korte trekk, dykking er en flott måte å sjekke at tannlegen din har gjort en god jobb!
Vi har også åpne luftrom i kroppen som derfor alltid er trykksatt til omgivelsene og trenger ikke å bli utliknet bevisst. Et eksempel på et åpent luftrom er lungene. Fordi regulatoren avgir luft trykksatt etter omgivelsene, når vi puster med dykkerutstyr er det interne trykket i lungene alltid det samme som det eksterne trykket. Derimot, når vi fridykker, holder vi pusten under vannet, og i dette tilfellet blir lungene et lukket luftrom. Kroppen reagerer spontant på denne situasjonen ved å øke blodtilførselen til brystområdet for å fylle tomrommet skapt av kompresjon av luften i lungene.
Til slutt har vi luftrom som er adskilt fra utsiden med en membran. En av disse, i dette tilfellet et kunstig luftrom, er luftputen i masken. Ettersom forseglingen er myk, blir volumet av luftputen redusert ettersom trykket øker. Når masken når punktet hvor den ikke lenger klarer å endre formen lenger, for eksempel fordi rammen er helt inntil nesen, er det interne trykket mindre enn det eksterne trykket. Hvis trykkforskjellen er stor, kan de små blodårene i øyet sprekke og blø, som gjør øyet rødt. Å unngå denne skaden, kjent som «maske squeeze», er ekstremt enkelt; bare blås ut litt luft gjennom nesen inn i masken ettersom du går nedover. Nå kjenner du til grunnen hvorfor en dykker har en maske som dekker nesen!
Et annet luftrom, denne gangen naturlig, som er tilknyttet utsiden gjennom en membran er mellomøret. Sannsynligvis har du allerede erfart følelsen av trykk på ørene når du har kjørt ned et fjell fort eller landet i et fly. Hva forårsaket dette? Øret er delt inn i tre deler: det ytre øret, som er et åpent luftrom; mellomøret, som er et luftrom adskilt fra utsiden med en membran (trommehinnen); det indre øret, som er lagd av solide vev og væsker. Mellomøret oppfører seg derfor nøyaktig som bøtten med plastfilm vi så på tidligere. Under nedgang blir trommehinnen presset innover og ettersom den strekker seg forårsaker den den ubehagelige følelsen av trykk i øret.
Denne følelsen blir mer smertefull ettersom vi går lenger nedover og trykket øker, kan til og med dette forårsake at trommehinnen revner. Dette kan skje i bare noen få meter med vann. Så betyr dette at vi ikke kan dykke? Helt motsatt, så kan vi dykke og gjør dette allerede, og det er ikke fordi vi bruker øreplugger, som mange mennesker tror vi gjør. Hvis vi bruker øreplugger, kan trykket dytte pluggene dypt inn i øregangen og du kan til og med trenge medisinsk hjelp for å få de ut. Og selv etter alt dette, revner trommehinnen ofte uansett.
Heldigvis for oss er mellomøret sammenkoblet med munnhulen gjennom et lite rør, øretrompeten, og ved å bruke noen spesielle teknikker (kjent som «utlikning») kan vi tilføre luft fra halsen inn i mellomøret for å utlikne den interne og eksterne trykkforskjellen.
Denne handlingen utlikner ikke bare trykket i mellomøret men også flere andre små luftrom i hodeskallen kalt bihulene.
Noen av disse luftrommene er ansvarlige for bihulebetennelse, som er en blokkering av disse rørene og luftrommene. Øretrompeten kan også bli blokkert når du har en forkjølelse. Av denne grunn er det viktig å ikke dykke hvis du har problemer med bihulene eller er forkjølet. Hvis du ikke kan utlikne, kan du ikke dykke og må gå tilbake til overflaten, som vi skal se videre på i kapittel 6 “Tom for luft?”.
La oss nå vurdere hva som skjer når trykket minker, som for eksempel når du stiger? De lukkede luftrommene, som lungene for fridykkere, kommer tilbake til sine opprinnelige volumer, og de åpne luftrommene kan eliminere eventuelle overflødige gasser uten problem. Men hva skjer med luftrommene tildekket av en membran? Hvis den overflødige gassen ikke dreneres, vil membranen bøyes utover («ekstrofleksjon») med kraften av det interne trykket. Hvis det eksterne trykket synker mer, vil membranen bli strukket enda mer mens den prøver å motstå det større interne trykket.
Denne situasjonen, når trykket inne i luftrommet er større en det eksterne trykket, er kjent som en «reversert blokkering». Denne situasjonen kan bare vare til den overstrukne membranen revner. Heldigvis er dykkermaskene lagd av mykt materiale som, så snart det er økning av trykk på innsiden, tillater at den overflødige luften dreneres automatisk.
Det samme gjelder for mellomøret hvor overflødig luft automatisk kommer ut gjennom øretrompeten. I kapittel 6 skal vi se på hva du skal gjøre hvis dette ikke skjer.
Ett problem som kan oppstå er hvis ett hull i en tann har blitt dårlig fylt. Hvis en fylling har et lite hull som sammenkobler til utsiden kan det skje, selv om det ikke var noe ubehag under nedgang, at det begynner å bli smertefullt ettersom du stiger mot overflaten.
Det lille hullet under fyllingen kan ha blitt blokkert under dykket og luft har blitt fanget på innsiden. Hvis luften ikke kan rømme, kan trykket forårsake at fyllingen faller ut.
Ikke en behagelig erfaring, men du måtte ha besøkt tannlegen uansett!
Som vi har sett i tidligere i dette kapittelet, hvis du er forkjølet eller tett, er det best å ikke dykke for du vil utvilsomt ha problemer med utlikning. Det samme rådet gjelder når du ikke er i god form.
Husk at dykking er noe du gjør for moro og det er det ikke hvis du har feber, lider av sjøsyke eller magekrampe, osv. Det er alltid best å utsette dykket til du føler deg bedre! Du vil snart oppdage at dykking er lett og krever ikke bestemt fysisk styrke og atletisk forberedelse. Hvis du for hvilken som helst grunn er i en situasjon hvor du må svømme mot en strøm, selv i overflaten, vil muskelstyrke i benene og generelt godt fysisk form utvilsomt hjelpe. I denne typen situasjon kan fysisk form bli ansett som en viktig faktor for din dykkesikkerhet. Hvis du ikke er i form, bør du vurdere å følge et treningsprogram med aerobisk trening. Den beste treningen for dykkere er svømming med maske, snorkel og finner, men annen trening (jogging, sykling, kjapp gange, osv.) kan også være et gyldig alternativ.
Motstanden i benmuskulaturen er essensiell for dykkere, fordi utrente muskler kan lettere få krampe.
Å bruke musklene i lengre perioder eller å bruke feil teknikk med finnene kan føre til at musklene ikke får tilstrekkelig med energi og dette forårsaker krampe. I dette tilfellet må du stoppe det du gjør og strekke muskelen så mye som mulig for å få krampen til å slippe.
Dette kan skje mens du er langt fra båten eller stranden og hvis du fortsetter med samme teknikk, er det meget mulig at krampen kommer tilbake. Krampe har mindre sannsynlighet for å komme tilbake hvis du endrer finneteknikk. Dette er hvorfor din PSS instruktør vil lære deg mer enn en finneteknikk!
Manualer, spørrekonkurranser , øvelsevideoer og muligheten til å kommunisere med instruktør er tilgjengelig for alle elever, slik at de kan studere og forberede seg for en verden av dykking når som helst og uansett hvor de er.
vi har skapt det beste mulige programmet slik at du kan oppnå ønsket ditt om å gå over til PSS...
