Har du sett hvor mange forsøk på haiangrep som finnes på internett? Videoer, avisoverskrifter, fotografier (ofte også fotomontasjer). Når man ser alt dette engasjementet rundt potensielle farer, kan man tro at vi dykkere alle er dristige og impulsive!

For sannhetens skyld må konteksten avklares med en gang. Som vanlig forvandler aviser, sosiale medier og enkelte brukere enkle nyheter eller bilder til sensasjonelle scoop, der de irrationelt overdriver hendelser som har logiske forklaringer.

I motsetning til Australia og USA, hvor dødelige haiangrep er hyppigere, skjer slike angrep i andre land omtrent én gang per tiår. Dessuten er det sjelden at ofrene for disse angrepene er dykkere; det er for det meste svømmere, surfere eller snorklere som rammes. En vitenskapelig studie utført av Alissa Scharfer i Karibien viser at den største faren oppstår i områder der shark‑feeding praktiseres, i de øyeblikkene når denne aktiviteten ikke foregår (kanskje tenker haien: "Dere inviterer meg til lunsj, men gir meg ingenting å spise? Da prøver jeg en av disse lite appetittvekkende skapningene som svømmer på overflaten"). Husk at i de fleste deler av verden er shark‑feeding i dag, med god grunn, ulovlig, siden det endrer disse rovdyrens atferd og øker risikoen for angrep.

Det sies at det siste haiangrepet på en dykker med utstyr i Rødehavet dateres tilbake til 2004, men i dette tilfellet var offeret en dykker som rengjorde en kai i Sharm el Sheikh, altså under forhold med lokalt begrenset sikt og med "mat"-lukter spredt i vannet.

I disse farvannene kan man for eksempel betrakte arter som longimano (Carcharhinus longimanus) og kortfin mako (Isurus oxyrinchus) som farlige. Selv om de betegnes som "farlige", angriper disse artene sjelden mennesker og pleier vanligvis ikke å nærme seg kysten. Faktisk er longimano i Egypt en av de mest ettertraktede opplevelsene for dykkere på de vertikale veggene til korallrevene, slik som Elphinstone, Daedalus eller Brothers. Longimano svømmer ofte mellom båtene fordi kokkene kaster matrester ut i vannet, noe som gir dykkere gleden av en nær kontakt – selv om dette også skyldes endret atferd.

Til slutt må det nevnes at på grunn av intensiv fiskelytting etter deres vanlige byttedyr, som tunfisk, finner havhajene i dag lite "tradisjonell" mat.
Oppsummert er haiangrep på dykkere svært sjeldne, men man bør ikke bli overrasket om de skulle øke; enhver økning skyldes i stor grad menneskeskapte endringer i dyrenes atferd… selv når man har på seg våtdrakt og finner!