Alle dykkere føler et sug ved synet av et vrak. Tankene deres flyr til sunkne skatter, kister fulle av gullmynter, osv. Noen tenker derimot på historier om helter eller feige menn som utvilsomt fulgte den tragiske hendelsen med vraket.
Den dype forbindelsen til vår fortid gjør vrakdykking til en av de mest elskede aktivitetene blant dykkere over hele verden. For noen representerer det en ekte lidenskap!
For fritidsdykkere er et vrakdykk primært for underholdning eller studier – aldri for skattejakt eller gjenfinning av gjenstander. Opprinnelig var denne aktiviteten et reelt yrke; allerede i antikkens Roma fantes det dykkergilder («urinatores») som hentet last fra vrak eller gjenopprettet adkomst til havner når blokkert av et vrak. De dykket selvsagt på én pust.
I dag fokuserer fritidsdykkere hovedsakelig på vrak fra slutten av 1800-tallet til i dag, særlig de fra første og andre verdenskrig.
Hvorfor er interessen så stor? Her er tre hovedgrunner.
1.
Historisk interesse: Vrak utgjør et enormt arvemateriale som gir innsikt i fortiden, fra det opprinnelige skipets utseende til lasten ombord.
2.
Biologisk: Når vrakene synker, blir de strukturer som huser et stort antall akvatiske organismer, og de fremmer ofte gjenbesetningen av området.
3.
Nysgjerrighet: Den uimotståelige tiltrekningen til vrak kaller på oss for å avdekke det skjulte og forstå årsakene til forlis, selv om urørte vrak er svært sjeldne.
