Når man tenker på orkaer, er det vanligvis to ting som først slår en: deres majestetiske skjønnhet og deres utrolige intelligens. Disse egenskapene har gjort at disse pattedyrene er kjent og elsket av millioner av mennesker, men dessverre har de også fått noen (som sannsynligvis forveksler "intelligent" med "trenbar") til å forsøke å tjene penger på deres sjarm.

Fra 1960-tallet til i dag har ikke bare orkaer, som urettmessig har mistet sin frihet, men også trenere, ofre for utallige, til tider dødelige, angrep, betalt prisen for denne "omstridte" virksomheten. Med tanke på disse hendelsene lurer mange: "Hvis angrep på mennesker i vannparker er så hyppige, hvorfor har man aldri registrert noen i naturen?"

Selv om livet til orkaer i fangenskap (som for alle andre dyr) alltid har vært gjenstand for harde kritikker, forsterker nyere forskning på deres intelligens debatten ytterligere. Det ser ut til at deres kognitive og emosjonelle evner er så utviklede at de føler en uro og smerte når de tvinges til å leve i trange bassenger. Denne uroen kan være årsaken til deres uvanlige fiendtlighet mot mennesker.

I mange år har det vitenskapelige miljøet vært enige om at orkaer, sett fra et intellektuelt perspektiv, er de skapningene i dyreriket som ligner mest på mennesker. Denne tesen har blitt ytterligere styrket gjennom nyere studier som har vist at en del av hjernen deres er følsom for følelser og selvbevissthet.

Tilstedeværelsen av dette hjerneområdet – som selv mangler hos mennesker – er et ubestridt bevis på at disse "havets kjemper" er i stand til å føle ikke bare fysisk, men også emosjonell smerte… akkurat som oss!

Et annet viktig aspekt gjelder hannorkaer med en ryggfinne, som ifølge forskere kan kollapse som følge av sammenstøt med andre individer eller på grunn av stress. Data samlet over flere år for å analysere dette anatomiske fenomenet gir lite rom for tolkning: mens dette problemet i naturen kun rammer omtrent 1 % av hannene, er det vanlig hos alle i fangenskap, sannsynligvis på grunn av den sorgen de opplever under slike forhold.

Ytterligere bevis på den "menneskelige" likheten til orkaer har kommet frem gjennom atferdsstudier av flokk. Disse studiene viser at orkaer har en naturlig tendens til å utvikle sosiale strukturer som er så komplekse at de bare kan sammenlignes med menneskelige. Gode eksempler er de dype familiebandene som binder dem sammen, samt det faktum at hver flokk har sin egen kommunikasjonskode – et ekte "dialekt" som utelukkende benyttes internt.

Alle disse funnene forsterker avvisningen og fordømmelsen av praksisen med å holde orkaer i fangenskap. Og hvis de som økonomisk har nytte av denne aktiviteten tidligere rettferdiggjorde det med at denne vanen ikke hadde negative konsekvenser for orkaers mentale helse, og at angrep i fangenskap var "uforutsigbare uhell", kan en slik begrunnelse ikke lenger anses som troverdig, for det er ubestridt at "fengslingen" forårsaker betydelig mental smerte hos orkaer.

Etter alt, hvordan ville du føle deg hvis noen tvang deg inn i fengsel uten at du hadde gjort noe?